Velstyrtplanen for Borettslaget Velstyrtveien 1
Anbefalte tiltak med dato for når tiltakene bør være utført
Trykk på bildet eller fremdriftslinjene for mer informasjon.
- Fasadevask, 31. mai 2022 12,5%
- Sjekke takrenner, 31. mai 2022 12,5%
- Tilstandsvurdering av vinduer, 30. juni 2022 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2022 50%
- Service på sanitæranlegg, 31. august 2022 50%
- Service på sanitæranlegg, 31. mars 2023 50%
- Oppussing av vaskekjeller, 30. april 2023 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2023 50%
- Elsjekk av fellesområder. 30. juni 2023 12,5%
- Service på sanitæranlegg, 31. mars 2024 50%
- Vurdering av vedlikeholdsbehov på fasade, 30. april 2024 50%
- Kamerainspeksjon ventilasjonskanaler, 30. mai 2024 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2024 50%
- Service på sanitæranlegg, 31. mars 2025 50%
- Elsjekk av fellesområder, 30. juni 2025 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2025 50%
- Service på sanitæranlegg. 31. mars 2026 50%
- Fasadevask, 30. april 2026 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2026 50%
- Service på sanitæranlegg, 31. mars 2027 50%
- Elsjekk av fellesområder, 30. juni 2027 12,5%
- Årskontroll brannvern, 30. juni 2027 50%
Neste tiltak anbefales utført innen
Dag(er)
:
Time(r)
:
Minutt(er)
:
Sekund(er)
Rapporter og pristilbud
Befaringsrapport
Pristilbud
Økonomi
Viktig informasjon for styret
Personlig ansvar som styremedlem
Styrets ansvar for nødvendig vedlikehold
Styrets ansvar for brannsikkerhet
Referanser
Under arbeidet med Velstyrtplanen inviterer vi inn samarbeidspartnere for å komme med forslag til løsninger og gi dere konkrete pristilbud.
Bedriftene som er invitert med av oss er fagbedrifter med høy kompetanse innenfor sine fag. Velstyrt vil følge opp styret framover og være behjelpelige med flere gode råd fra fagfolkene når dere trenger det. Ved spørsmål eller bestilling av en tjeneste tar dere kontakt med den som er oppgitt som kontaktpersonen deres i Velstyrt under fanen Kontaktinformasjon på denne siden.
Pristilbudene er gyldige i 12 uker fra utsendelsesdato. Tiltakene trenger ikke iverksettes i løpet av denne perioden, men må aksepteres for at dere skal få den oppgitte prisen. Om aksept skjer i etterkant av dette kan det være at prisene må endres.
Kontaktpersonen deres i Velstyrt er Hege Berg-Njerve. Hege er salgssjef og har denne kontaktinformasjonen:
Tlf: 938 10 829
E-post: hb@velstyrt.no
Velstyrt AS
Råkilveien 1
1710 Sarpsborg
Borettslaget Tormodsgate 6
Væringskleven 1 AS
Øvre Ljan Boligsameie IV
Rapport etter befaring
Borettslaget Velstyrtveien 1
Velstyrtveien 1
1710 Sarpsborg
Befaring: 1. februar 2022
Levert Velstyrtplan: 8. mars
Tilbudene i Velstyrtplanen er gyldige til 31. mai.
Fasade
Etter befaring vurderes tilstanden på fasaden god nok til at det ikke haster med å vedlikeholde denne.
Ved avflassing av maling kan dette tyde på vanninntrenging. Det anbefales at man følger med på tilstanden gjennom årstidene. Maling av fasade må gjøres når bygget er rent og tørt, fortrinnsvis i sommerhalvåret. Velstyrt samarbeider med flere aktører som har lang erfaring i vedlikehold og fasaderehabilitering på forskjellige byggematerialer.
Ytterdører og vinduer i tre
Malte dører og trevinduer bør kontrolleres hver vår og høst i spesielt værutsatte strøk. Dører og vinduer produsert i heltre vil ha en naturlig krymping/svelling gjennom året. En dør eller et vindu plassert mot syd behøver oftere vedlikehold enn mot nord.
Små sår, blærer, skader og slitasje bør utbedres umiddelbart for å hindre fuktinntrengning, svelling og misfarging. Velstyrt samarbeider med fagfolk som både kan bytte og gjøre vedlikehold på vinduer og dører. Vi har også avtale med leverandører av vedlikeholdsfrie vinduer i aluminium og PVC.
Fasadevask
For å opprettholde egenskapene til malingen, holde bygget rent og unngå oppblomstring av grønske og sopp, anbefales fasadevask generelt hvert andre år. Om fasadevask utføres jevnlig eller ikke kan også ha noe å si for garantien på maling og materialer. Det er ikke er oppgitt at boligselskapet har etablert rutine for fasadevask. Det anbefales at det gjøres en vurdering på behov for fasadevask til våren 2022 og deretter oppretter en rutine for dette.
Tak og loft
Platetak oppgis å være byttet i 2019 og tilstanden vurderes som god.
Hvis man oppdager vanninntrenging gjennom tak må dette sjekkes raskest mulig av fagfolk. I noen tilfeller finner man årsak ved en overfladisk befaring, men ofte er en utredning nødvendig i etterkant for å kartlegge både årsak og omfang.
Har taket hatt utettheter må man sjekke underliggende konstruksjoner, siden det kan ha oppstått følgeskader. Tegn på fuktinntrenging kan være vannflekker, sopp, synlig mugg, eller mugglukt i ting som oppbevares på loftet, innrenning av vann rundt pipe, evt misfarging av pipa pga fukt.
Takrenner og nedløp
Ca 50% av alle bygninger får ikke renset takrennene jevnlig. Dette kan føre til at vannet flommer over og renner dit det ikke skal, tette rør i bakken, tette løvrister og vanninntrengning i bygningsmassen (fuktskader som ikke nødvendigvis dekkes av forsikring). Det kan også bygge seg opp store heng av istapper pga tette renner om vinteren, dette kan være til fare for beboere.
Takrenner anbefales sjekket to ganger i året og renses jevnlig. Takrenner er oppgitt til å være byttet i 2019. Det anbefales å sjekke og evt rense takrennene samtidig som behovet for fasadevask avklares.
Kjeller
En kjeller i et boligselskap kan ha mange bruksområder. Hva man skal kreve av standarden i kjelleren vil gjenspeiles i hva den skal brukes til. De fleste eldre kjellere har en viss grad av fukt. Større grad av fukt i kjeller kan være et tegn på at dreneringen ikke fungerer godt nok. Fukt i grunnmur fører over tid til sopp og råte og er svært skadelig for både inneklima, helse og bygningsmasse. Bærelaget for 1.etasje er ofte åpent og trevirke som står i høy luftfuktighet over lang tid vil på sikt ta skade.
Ved mye fukt i kjelleren vil man kunne se misfarging av mur eller gulv, fuktmerker, sopp, mugg, kalkutslag eller saltutslag.
Det er oppgitt fra styreleder at bygget ble drenert i 2008 etter opplevd fukt i kjellerleilighet. Det er observert dyr (mulig skjeggkre) som kommer opp rundt åpent sluk i vaskekjeller. Det er ikke mulig å gi et definitivt svar på graden av fukt i kjeller uten at det gjennomføres større og mer utførlige befaringer.
Vaskekjelleren bærer preg av elde og slitasje og oppfattes av styreleder som om den er i opprinnelig stand fra byggetidspunkt. Det er fra styrets side meldt ønske om å gjøre noe med denne på lengre sikt. Det var det i første omgang snakk om å løse dette ved egeninnsats. Dersom det ønskes hjelp kan Velstyrt selvfølgelig formidle kompetanse på dette området.
Rørsystemene i en bygning ligger ofte skjult og så lenge alt fungerer, tenker vi sjelden over at de er der. Når det derimot oppstår feil er dette svært ubehagelig - og alltid ubeleilig. Godt vedlikehold gir lengre levetid på anlegget og reduserer risikoen for feil og skader.
Sanitær
Grunnvann- og lensepumpe er byttet rundt 2010. Det er blitt lagt isolasjon utenpå uisolerte kobberrør. VVS Norge har befart anleggene og anser dem til å være av ok kvalitet uten behov for strakstiltak.
De aller fleste boligselskaper har elementer i rørsystemene sine som enten bør, eller ved lov skal ha, årlig ettersyn og service. Det ble utført service på sanitærsystem tidlig i 2021 ved Rørleggersentralen. Borettslaget Velstyrtveien 1 har senere mottatt et tilbud på samme tjeneste fra Søstrene Amundsen Rørleggerbedrift AS. Det anbefales som tiltak at man fortsetter med årlig service.
Hvis du oppdager større eller mindre lekkasjer, vannet i springen ikke blir varmt, drikkevannet smaker dårlig eller har misfarging, det er dårlig trykk på vannet, kraner som ikke vil stenge eller åpne skikkelig, ta kontakt med oss så fort som mulig.
Vannstoppere
I rom uten sluk skal man ihht Tec10 ha vannstopper. Det anbefales imidlertid alltid å installere det selv om løsningen er eldre. Waterstop har en innebygget kuleventil som stenger vannet automatisk når en sensor oppdager lekkasje. På denne måten kan vannskader oppdages og stanses før de blir store og uhåndterbare.
Avløp og ventilasjonskanaler
Anbefalt sjekkintervall for ventilasjonskanaler er 5 år.
Anbefalt sjekkintervall for avløp er 10 år.
Dersom det har gått lengre tid, eller man opplever problemer fra anleggene, anbefales det å få utført en kamerainspeksjon med stikkprøver av noen boenheter. Velstyrt har avtale med Power Clean som kan gjøre disse inspeksjonene kostnadsfritt og uforpliktende.
Det ble utført kamerainspeksjon av avløpsrør (grenrør og stammer) 17. aug. 2021 v/PowerClean.
Det er oppgitt at ventilasjonskanaler er renset i 2019. Det anbefales 5-årskontroll i 2024. Velstyrt tar kontakt med dere når tiden er inne for å gjøre avtale om dette.
For avløp kan typiske tegn på vedlikeholdsbehov være tilbakestrømming av vann, klukking i rør, lukt, at vannet renner tregt unna. Tegn på støvete eller fortettede ventilasjonskanaler kan være dårlig inneluft (hodepine, trøtthet) eller dårlig avtrekk.
Borettslag og sameier er underlagt forskrift om internkontroll og skal derfor ha etablert rutiner for kontroll av elektriske installasjoner i fellesområder. Når elektrikeren gjør en elsjekk av fellesområder kan hen foreta en risikovurdering av anlegget. På bakgrunn av dette kan elektrikeren anbefale når neste elsjekk bør utføres. Det anbefales også å utføre elsjekk i leiligheter. Dersom styret har mistanke om at det kan ligge en feil på det elektriske anlegget i en boenhet og at dette kan gå ut over hele bygget, har styret både rett og plikt til å undersøke dette.
Installatøren Oslo AS har rettet opp avvik på elektro ihht avviksrapport sommeren 2021. Det anbefales generelt elsjekk av fellesområder hvert andre år.
Brannvern
Det er utført tiltak på brannvern i 2021: Montering av detektorer, slokkere og skilt v/PBT Eiendomsdrift Øst AS
Felles røykdeteksjon og slukkemidler skal ha årskontroll av fagkyndig personell. Dette er derfor satt opp som et årlig tiltak i tidslinjen på Velstyrtplanen. PBT Eiendomsdrift Øst AS har tidligere gitt pris på årskontroll av slukkeutstyret. Siden dere fikk tilbudet har minsteprisen på slokkerkontroll økt til 2085,- men dette har PBT valgt å se bort fra i dette tilfellet og tilbyr årskontroll av brannslokningsapparat iht NS3910 med tilhørende vedlikeholdsrapport + årskontroll av røykdetektorer (rengjøring med trykkluft og funksjonstest) for totalt 3398,- (eks mva). Denne prisen er gyldig ut 2022.
Boligselskaper i Norge er lovpålagt å gjennomføre systematisk sikkerhetsarbeid og brannforebyggende tiltak. Dette reguleres hovedsakelig av Forskrift om brannforebygging og Internkontrollforskriften. Det er boligselskapets styre som har det overordnede ansvaret for brannsikkerheten. Det er en rekke forhold som må ivaretas, derfor er det nødvendig med gode rutiner som kan gjennomgås og revideres jevnlig.
Eksempler på slike forhold er:
Røykdeteksjon og slokkemidler i boenheter. Rent juridisk er det den enkelte beboer som er ansvarlig for at det finnes slokkemidler og røykdeteksjon i boenheten, og at dette etterses og vedlikeholdes. Styret har imidlertid et ansvar om å påminne om dette. Da man vet at dette ofte ikke følges opp, velger mange boligselskap imidlertid å administrere vedlikeholdet for hele bygningsmassen og finansierer det gjennom fellesutgifter. Dette gir økt sikkerhet for alle beboere.
Felles brannverninstallasjoner (røykvarslere/brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, ledesystem, slokkemidler, røykventilasjon osv) skal ha jevnlig ettersyn, i tillegg til årskontroll av fagkyndig personell.
Rømningsveier må kontrolleres og holdes frie til enhver tid.
Tekniske rom skal holdes ryddige, og utvendige fasader skal holdes fri for lagring av brennbart materiell.
Fremkommelighet for brannvesenet må ivaretas.
Eventuelle gjennomføringer i brannceller må tettes forskriftsmessig.
Hvilke krav som stilles til brannsikkerhet i et boligselskap, vil variere ut fra byggets alder. Siden styret har et særskilt ansvar for brannsikkerheten i boligselskapet er dette temaet viet et eget kapittel i Velstyrtplanen.
Kontroll og vedlikehold av brannslanger og håndslokkere i Norge reguleres henholdsvis av standarden NS-EN 671-3 og NS 3910.
For næring skal slokkemidler kontrolleres årlig av fagkyndig personell, mens det i bolig skal kontrolleres hvert femte år. Fellesarealer i borettslag og sameier (trappehus, tekniske rom, vaskekjeller osv) er å betrakte som næring.
Brannslanger skal trykktestes hvert 5 år. Håndslokkere med pulver og Co2 skal ha service hvert 10 år, mens håndslokkere med skum og wet chemical (frityr) skal ha service hvert 5 år.
Hvis boligselskapet ikke har klarhet i punktene under, bør dere kontakte oss:
Brannvarsling
Har dere røykdeteksjon i alle boenheter?
Hvem sørger for at dette blir vedlikeholdt?
Har dere varslingssystem i fellesarealer?
Når ble det sjekket sist?
Brannslukkingssystem
Har dere slokkemidler i alle boenheter?
Hvem sørger for at dette blir vedlikeholdt?
Hva med slokkemidler i fellesarealer?
Når ble det utført kontroll sist?
Radon
Radon finnes i hele Norge og med store lokale variasjoner. Det kan være høye verdier i én bolig og lave hos naboen. Derfor anbefaler DSA (Strålevernet) alle å måle. Metoden er «Måleprosedyre for radon i boliger» fra DSA. Den beskriver måling minst to rom (normalt stue og soverom) i alle leiligheter som er i kontakt med bakken og i etasjen over dette, samt eventuelle oppholdsrom i kjeller. Radonmåling har forholdsvis lav kostnad og er en god helseforsikring. Merk at målesesong for radon er fra midten av oktober til midten av april.
Boligselskapet har tidligere fått påvist radon og har gjort tiltak med utsug i kjeller.
Hvis det ikke er gjennomført noen måling eller det har gått mer enn fem år siden siste måling, anbefales at det måles for radon.
Asbest
Selv om det har vært forbud mot bruk av asbest i mange tiår, finnes det fremdeles asbest i svært mange bygg i Norge i dag. Problemet oppstår når asbesten rives opp eller smuldrer opp og asbestfibre frigjøres. Disse fibrene er små og fester seg i lungene. Gjentagende eksponering kan føre til lungekreft, lungehinnekreft (mesoteliom) og asbestose.
Det har vært spørsmål fra styret om det kan finnes asbest i borettslaget. Dette kan man ikke hverken bekrefte eller avkrefte før det er gjort analyser av materialene. Ved mistanke om asbest i konkrete byggematerialer kan man selv sende inn en prøve. Instrukser til trygg prøvetaking samt pris på analyse er vedlagt under Tilbud i Velstyrtplanen. Se ellers kapittelet Miljøkartlegging.
Pristilbud
Under arbeidet med Velstyrtplanen inviterer vi inn samarbeidspartnere for å komme med forslag til løsninger og gi dere konkrete pristilbud.
Bedriftene som er invitert med av oss er fagbedrifter med høy kompetanse innenfor sine fag. Velstyrt vil følge opp styret framover og være behjelpelige med flere gode råd fra fagfolkene når dere trenger det. Ved spørsmål eller bestilling av en tjeneste tar dere kontakt med den som er oppgitt som kontaktpersonen deres i Velstyrt under fanen Kontaktinformasjon på denne siden.
Pristilbudene er gyldige i 12 uker fra utsendelsesdato. Tiltakene trenger ikke iverksettes i løpet av denne perioden, men må aksepteres for at dere skal få den oppgitte prisen. Om aksept skjer i etterkant av dette kan det være at prisene må endres.
Kontaktpersonen deres i Velstyrt er Hege Berg-Njerve. Hege er salgssjef og har denne kontaktinformasjonen:
Tlf: 938 10 829
E-post: hb@velstyrt.no
Velstyrt AS
Råkilveien 1
1710 Sarpsborg
Økonomi
Vedlikehold og rehabilitering koster mye penger og det er ikke alltid like lett å vite hvor disse pengene skal komme fra. Heldigvis finnes det en rekke tilskuddsordninger som sameier og borettslag kan søke pengestøtte fra.
Vi har utviklet Velstyrtlisten, som er en oversikt over hvilke tilskuddsordninger som finnes. Nedenfor finner du et utdrag fra Velstyrtlisten som inneholder de tilskuddsordningene som tilbys i Sarpsborg, der Borettslaget Velstyrt 1 holder til.
Tilstandsrapport - nyttig verktøy ved oppgradering og vedlikehold
For styret i et borettslag eller et sameie kan en tilstandsrapport fra en upartisk aktør være til stor hjelp i planlegging av vedlikehold, og kan bidra til mer bærekraftige oppussingsprosesser.
Det er en stor utfordring å ha ansvaret for at vedlikeholdet av bygningsmassen i et borettslag eller sameie blir utført slik det skal. De aller fleste styrer vil ha behov for bistand fra fagpersoner for å kunne vurdere tilstanden på bygninger og anlegg. Kiwa er en upartisk aktør som utfører sine tjenester i overensstemmelse med aktuelle lover, forskrifter og standarder.
- For å kunne kartlegge behovet for utbedring tidlig, før skader oppstår, er det hensiktsmessig med en tilstandsvurdering på betong- og stålkonstruksjoner, sier Gry Eian, leder for Inspeksjon Øst i Kiwa. Hun legger til:
- Ved å gjennomføre en kontroll av beskaffenheten til betongen, kan Kiwa avdekke feil og mangler, samt angi alvorlighetsgraden på disse. En god og gjennomarbeidet tilstandsrapport viser at styret har kontroll på situasjonen, og kan være et godt grunnlag når styret skal utarbeide sine vedlikeholdsplaner.
For mer informasjon om hvordan tilstandsrapporter kan hjelpe dere med å få oversikt og kontroll over bygningsmassen, klikk på "Les hele saken"-lenken.
Spar tusenvis ved å bytte til LED-lamper!
Visste du at led-lys bruker ca. 1/8 av strømmen til vanlige lyspærer og varer ca. 50 ganger lengre? Med dagens strømpriser er det mye penger å spare på å bytte til LED-lamper.
Mange sameier og borettslag har lyskilder i fellesarealer som står på døgnet rundt. Dette kan være i trappeoppganger, fellesvaskerier og parkeringskjellere. Når lyset står på hele døgnet og det brukes tradisjonelle lyskilder, gir dette høye strømutgifter.
Vi har eksempler på sameier og borettslag som har spart titusenvis av kroner i måneden på å bytte til LED-lamper. Da er også installasjonskostnadene inkludert og besparelsene kommer ummidelbart.
For mer informasjon om hvordan LED-lamper kan hjelpe dere med å spare penger, klikk på "Les hele saken"-lenken.
Faste kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ingen øvre grense
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra Kulturminnefondets nettsider:
Kulturminnefondet støtter tiltak på alle typer faste kulturminner, som for eksempel:
- Hus og anlegg
- Hager og parker
- Faste kulturminner i kulturlandskap
Hvilke typer kulturminner og prosjekter som prioriteres ved tildeling, avhenger av føringer fra Klima- og miljødepartementet og Kulturminnefondets utvalgte satsinger. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid.
Sikringstiltak
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Kr. 50.000
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra Kulturminnefondets nettsider:
Mange eigarar har bygningar og andre kulturminne som har skadar som gjer at dei har behov for å bli sette i stand, eller der det i første omgang er sikring mot vidare forfall. Sikring av kulturminne vil føre til at eigarar får betre tid til å planleggje å setje dei i stand seinare.
Denne tilskotsordninga gjeld mindre tiltak, og vi gjev normalt ikkje over 50.000 kroner i støtte. Privatdelen i prosjektet må vere minimum 30 prosent.
Klima- og omstillingsfondet
Totalt støttebeløp: Kr. 3.000.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Kr. 250.000
Søknadsfrist: To ganger årlig
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Fondet skal benyttes til tiltak som erstatter bruk av fossile brennstoff, tiltak som er holdningsskapende, prosjekter som understøtter en omstilling av næringslivet til grønn næringsutvikling, forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter m.v. Tilskuddsordningen skal støtte opp under føringene som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel, og vil ha særlig søkelys på to mål i denne:
- Kristiansand er et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn med 80 % lavere klimagassutslipp i 2030.
- I Kristiansand oppnår kommune og innbyggere mer med mindre ressursbruk.
Tilskuddsordningen skal gi næringsvirksomheter, privatpersoner, borettslag og sameier, lag og andre organisasjoner muligheter til å gjennomføre effektive klimatiltak.
I det politiske vedtaket heter det at ordningen skal ha en sosial profil, og skal inkludere sykkelstimulerende tiltak. Dersom tiltaket har en klar sosial profil, kan det støttes inntil 80% av totalkostnad, men behovet for dette må da være redegjort for i søknaden.
Eksempler på tiltak som kan få tilskudd
- Ladeinfrastruktur til borettslag og sameier
- Sykkelparkering i borettslag og sameier
Tilskudd til solceller for borettslag
Totalt støttebeløp: Kr. 2.000.000
Støtteprosent: Inntil 40% av godkjente kostnader
Maksimal støtte: Kr. 300.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Solceller er i dag en god kilde til produksjon av fornybar energi. Potensialet for å produsere egen solenergi i Norge er stort, og Sørlandet er blant de områdene som har den høyeste solinnstrålingen i Norge. De fleste solcelleanlegg kan operere i 25-30 år uten store drifts- eller vedlikeholdskostnader, og kan bidra til økt bruk av fornybare energikilder, samt reduserte strømutgifter for husholdninger, borettslag og næringsbygg.
Prosjekter som får støtte gjennom denne ordningen må gjennomføres innen to år etter at søknaden er innvilget.
Den som søker må ha rett til å handle på vegne av kompetent myndighet i borettslaget. Borettslagene kan søke og få avklart investeringsstøtte til solcelleanlegget før de forplikter seg til å gjennomføre prosjektet.
Kun prosjekter med oppstart i 2020 og senere vil bli vurdert.
Beregningen av støtten tar utgangspunkt i det vedlagte pristilbudet.
Vern av bygninger, fartøy, anlegg og lignende
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke opgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra stiftelsens nettsider:
Økonomisk støtte fra stiftelsen kan deles i bidrag til: - vern av myke verdier, og - vern av bygninger, fartøyer, anlegg og lignende.
Med sin bakgrunn i skadeforsikring skal stiftelsen være særlig engasjert i skadeforebyggende virksomhet. Skadene kan gjelde mennesker eller materielle verdier. Bidragene fra stiftelsen kan derfor deles i bidrag til:
- vern av myke verdier, og
- vern av bygninger, fartøyer, anlegg og lignende
Hvordan bruke Velstyrtlisten?
Velstyrtlisten inneholder 101 tilskuddsordninger for sameier og borettslag.
For å finne hvilke tilskuddsordninger dere kan søke støtte fra, velg kommunen sameiet eller borettslaget er i. Da får dere opp en oversikt over alle tilskuddsordninger dere kan søke på.
Dere som bor i Oslo må velge bydelen dere er i siden de fleste bydelene har sine egne tilskuddsordninger.
Når dere klikker på en tilskuddsordning, finner dere en lenke til den offisielle siden for tilskuddsordningen. Her finner dere kontaktinformasjon til de som jobber med dette til daglig. Har dere spørsmål om tilskuddsordningene er det disse dere skal ta kontakt med.
Tilskuddsordninger som er merket med gul bakgrunn har søknadsfrist i løpet av de neste 30 dagene.
Tilskuddsordninger med helgrå bakgrunn har søknadsfrist som er utgått. I de fleste tilfeller vil disse tilskuddsordningene bli videreført til neste år. Vi oppdaterer med nye frister når vi mottar informasjonen.
Vet dere om tilskuddsordninger vi ikke har med i oversikten? Send oss en e-post på post@velstyrt.no.
Husk at de aller fleste tilskuddsordninger kun gjelder tiltak som ikke er iverksett og der det ikke er inngått bindene avtale. Søk derfor i god tid og før dere inngår avtaler med firmaer som skal gjennomføre tiltakene!
Sist oppdatert: 3. mars 2022
Energiråd til borettslag og sameier
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Klima Østfold tilbyr nå gratis energirådgivning til borettslag og sameier.
– Vi opplever at mange styrer i borettslag og sameier ønsker å lære mer om alternative energikilder. Derfor samarbeider Klima Østfold med kommunene om å tilby gratis energirådgivning. Spørsmål om oppussing, mer miljøvennlige bygg, elbillading og støtteordninger er typiske temaer her. Bruk derfor våre objektive rådgivere slik at dere finner de beste tiltakene, oppfordrer Guri Bugge, Klima- og energirådgiver i Viken fylkeskommune.
Gratis rådgivning til borettslag og sameier som skal etablere elbil lading
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Lillestrøm kommune tilbyr gratis rådgivning til borettslag og ulike former for sameier, som ønsker å etablere elbil lading. Rådgivningen utføres av Sweco, som vi har inngått avtale med.
Gratis energirådgivning og økonomisk støtte
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Få gratis og uforpliktende energiråd for boligen din, og motta økonomisk støtte ved energitiltak.
Har du høye kostnader, skal gjøre vedlikehold, bytte energikilde, vil ha bedre inneklima eller ønsker å gjøre miljøtiltak, kan du ta kontakt med energirådgiver og få råd om:
- oppussing og modernisering
- hvordan holde varmen og redusere kostnader
- varmegjenvinning og varmepumpe
- nye energikilder
- tilskudd og lønnsomhet
Befaring kan også gjøres på telefon eller videokonferanse.
Etter befaring får du en rapport med oppsummering og anbefalinger.
Lading av elbiler i boligselskap i Asker kommune - tilskudd for tilrettelegging
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Kr. 5000 per ladepunkt, totalt kr. 50.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Mange boligselskaper har begrensninger i kapasiteten i strømnettet. Dette gjør at det ikke er mulig å koble flere elbiler til lading samtidig uten at nettet overbelastes. Derfor bør det tilrettelegges for fremtidsrettet lastdeling (det vil si mulighet for jevn og rettferdig fordeling av tilgjengelig effekt i bygget) når man foretar en slik installasjon. I tillegg er det grunn til å forvente at strømleverandørene med nye smartmålere fremover vil differensiere strømprisen slik at lading på natten blir rimeligere.
Grønne midler i Bydel Nordre Aker
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. januar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Grønne midler i Nordre Aker er en tilskuddsordning som skal bidra til økt engasjement rundt miljø og bærekraftig utvikling i lokalsamfunnet.
Bydelsutvalget vil i behandling av søknader om Grønne midler vektlegge:
- tiltak som støtter ombruksløsninger (herunder redesign)
- tiltak til samarbeid om bynære hageflekker/dyrkekasser
- tiltak som stimulerer til redusert energiforbruk
Grønne midler i Bydel Nordstrand
Totalt støttebeløp: Kr. 300.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Nordstrand deler ut 300 000 kroner for å støtte nærmiljøtiltak og stimulere til aktiviteter som fremmer økt miljøengasjement og bærekraftig utvikling i bydelen.
Alle kan søke om tilskudd til klima- og miljøtiltak.
Du kan, som hovedregel, ikke få tilskudd til:
- honorarer, lønn og regulær drift av organisasjoner.
- aktiviteter som ikke engasjerer bydelens beboere eller som foregår utenfor bydelens grenser.
- prosjekter som har blitt gjennomført.
Grønne midler i Bydel Sagene
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Prosjekter eller tiltak som du søker midler til, må:
- ha lokal forankring i Bydel Sagene og engasjere bydelens beboere
- skape positiv miljøeffekt lokalt
- ha en start- og sluttdato
- rette seg mot barn og unge, eldre og utsatte grupper eller publikum generelt
- være nyskapende og fremtidsrettet
- ha en viss egenfinansiering (som for eksempel egne midler, frivillig innsats, midler fra andre kilder, lokaler eller donerte materialer)
- ikke brukes til drift av organisasjonen
Grønne midler i Bydel St. Hanshaugen
Totalt støttebeløp: Kr. 500.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 13. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
- Bydel St. Hanshaugen ønsker å støtte miljøtiltak og aktiviteter som bidrar til økt miljøengasjement i bydelen. Tilskuddet for 2022 er på 500 000 kroner.
Bomiljøtilskudd fra Groruddalssatsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 6.000.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær,for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil aktuell bydel sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.
Det er 6 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Grønne midler i Bydel Stovner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 6. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Prosjekt som inkluderer opplysningsarbeid, dyrkingsprosjekter, grønne tak, sosialt entreprenørskap, arrangement av kurs og verksteder og prosjekter som fremmer miljøvennlig transport, miljøvennlig handel og reduksjon av forbruk og avfall. Tilskuddet kan gå til å dekke kostnader til utstyr, leie av anlegg/lokale, markedsføring, honorar til instruktører og kompetansehevende tiltak. Kostnadene skal stå i forhold til tiltakenes størrelse. Tiltaket må gjennomføres innen kalenderåret.
Følgende prosjekter vil bli prioritert:
- Prosjekter som er nyskapende og framtidsrettet.
- Prosjekter som skaper en positiv effekt for nærmiljøet som helhet.
- Prosjekter som kan vise til reduksjon i klimagassutslipp.
- Små eller større prosjekter utenom organisasjonens løpende aktiviteter.
Bomiljøtilskudd – Oslo sør-satsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 5.000.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. mars
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak. Dette kan være for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær, for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil Bydel Søndre Nordstrand sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet/tiltaket er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Søndre Nordstrand.
Det er 5 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Grønne midler i Bydel Søndre Nordstrand
Totalt støttebeløp: Kr. 200.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Søndre Nordstrand utlyser 200 000 kroner til grønne midler i 2022. Midlene skal stimulere til økt miljøengasjement i bydelen ved å støtte grønne tiltak og aktiviteter.
Støtte til grønne prosjekter i Bydel Østensjø
Totalt støttebeløp: Kr. 250.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. mars
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Målet med å dele ut de grønne midlene er å gjøre bydelen til en grønnere bydel ved å
- forbedre bomiljøet
- redusere forurensning, utslipp eller støy
- bevare naturmangfold
Tilskudd til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 20%
Maksimal støtte: Kr. 5000 per ladepunkt, totalt kr. 200.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Borettslag og sameier i Bergen kommune kan søke om støtte til å etablere infrastruktur som legger til rette for etablering av ladestasjoner.
Spillemidler til idretts- og friluftsanlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. oktober
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Idrettslag, velforeninger, borettslag og organisasjoner tilknyttet det frivillige skyttervesen kan søke om spillemidler til å bygge idrettsanlegg i kommunen. Spillemidler som blir tildelt lag, organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner kommer fra overskuddet fra Norsk Tipping.
Støtte og tilskudd fra kommunedelsutvalgene
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Kr. 20.000
Søknadsfrist: 1. september
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Idrettslag, velforeninger, borettslag og organisasjoner tilknyttet det frivillige skyttervesen kan søke om spillemidler til å bygge idrettsanlegg i kommunen. Spillemidler som blir tildelt lag, organisasjoner, kommuner og fylkeskommuner kommer fra overskuddet fra Norsk Tipping.
Tilskudd til sykkelparkering i sameie og borettslag
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 30%
Maksimal støtte: Kr. 100.000
Søknadsfrist: 15. november
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Tilskuddet er for borettslag og sameier som ønsker å bygge en trygg og tørr sykkelparkering. Formålet med støtten er å få flere til å velge sykkel som reisemiddel året rundt. Tilskuddet dekker 30 prosent av utgiftene ved bygging, maksimalt 100 000 kroner per borettslag eller sameie.
Tilskudd til ladeinfrastruktur i boligselskap
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 20%
Maksimal støtte: Kr. 5000 per ladepunkt
Søknadsfrist: 15.11.2021
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Trondheim kommune tilbyr nå tilskudd til ladeinfrastruktur for elbiler i boligselskaper. Hensikten er å stimulere til trygg og enkel hjemmelading for el- og hybridbiler.
Støtte til sykkelparkering i borettslag og sameier
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 20%
Maksimal støtte: Kr. 100.000
Søknadsfrist: Løpende
Ordningen skal støtte borettslag og sameier som ønsker å bygge en trygg og tørr sykkelparkering. Tilskuddet dekker 20 prosent av utgiftene ved bygging, maksimalt 100 000 kroner per borettslag eller sameie.
Folkets klimadugnad
Totalt støttebeløp: Kr. 850.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Kr. 50.000
Søknadsfrist: 28. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Folkets klimadugnad skal oppmuntre til lokalt initiativ, engasjement og samarbeid for en bærekraftig utvikling. Ordningen henvender seg i første rekke til enkeltpersoner, ikke-kommersielle organisasjoner, lag og foreninger som ønsker å bidra i klimadugnaden.
Eksempler på aktivitet/tiltak som kan få tilskudd er:
• Holdningsfremmende arbeid som bidrar til økt engasjement og kunnskap
• Praktiske tiltak og kostnader til kjøp av utstyr
• Gjennomføring av arrangement eller aksjoner, herunder også innbyggerinitierte arrangementer under Miljøuka
Hva det ikke kan gis tilskudd til
• Ordinær drift/vedlikehold
• Allerede gjennomførte tiltak
• Kommersielle tilbud
• Tiltak som dekkes av andre kommunale tilskuddsordninger.
Vedtatte retningslinjer har mer informasjon om ordningen, krav til søknad og saksbehandling.
Før du søker må du være registrert i aktørbasen. Aktørbasen er en oversikt over frivilligheten, idretten og kulturlivet i Kristiansand. Du eller din organisasjon være registrert i aktørbasen for å kunne søke dette tilskuddet.
Bydelsfondet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. oktober
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydelsfondet skal bidra til utviklingen av gode bo- og nærmiljøer og økt lokalt engasjement ved å legge til rette for:
- Attraktive, åpne og inkluderende møteplasser for sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter.
- Økt aktivitet og ny giv blant beboer- og velforeninger, frivillige lag og organisasjoner og andre aktører.
- Lokalt engasjementet og dugnadsinnsats.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Brann har alltid vært en trussel mot tett trehusbebyggelse. Selv om antall bybranner har gått ned som en konsekvens av moderne teknologi og brannvern, så er ikke denne trusselen borte.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder skal bidra til å oppnå den nasjonale målsettingen om at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme.
Dette tilskuddet kan gis til områder, og enkeltobjekter innenfor et slikt område, som er definert av Riksantikvaren som tette trehusområder av kulturhistorisk verdi.
Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie (FRIP)
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Fredete kulturminner er viktige deler av vår kulturarv, som vi ønsker å ta vare på og bevare for ettertiden.
Eier du et fredet kulturminne kan du få midler fra statsbudsjettet til å dekke deler av merkostnadene som følger av fredningen.
Formålet med tilskuddsordningen er altså å dekke hele eller deler av den merkostnaden som skyldes vilkår satt av kulturminneforvaltningen.
Tilskudd til istandsetting av verneverdige bygninger og anlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 10. februar
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Denne fylkeskommunale tilskuddsordningen er forankret i Regionplan Agder 2030, og har fokus på at verdiskapingen knytta til kystkultur, kulturarv i indre bygder og trehusbyene skal øke.
Tilskuddsposten er først og fremst tiltenkt å dekke merutgifter som følger av en istandsetting etter antikvariske prinsipper. Slik skal en større andel av vår kulturarv bli godt ivaretatt, samtidig som at en øker antall håndverkere innen tradisjonsfag.
Enovatilskuddet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Varierende
Maksimal støtte: Kr. 5000 - Kr. 150.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra Enovas nettsider:
Enovatilskuddet er en støtteordning for privatpersoner. Formålet med ordningen er å gi privatpersoner et initiativ til å gjennomføre gode energi- og klimatiltak. Tiltaket må være startet, gjennomført og betalt av deg som privatperson. For oss handler det om å redusere samlet energibruk og klimagassutslipp. For deg betyr det også bedre bokomfort og reduserte energiutgifter.
Enovatilskuddet går direkte til beboerne og gjelder innenfor områder som energirådgivning, vannbåren varme og oppgradering av bygningskroppen.
Velstyrt-tips: Se hvordan dere kan spare tusenvis av kroner hver måned ved å bytte til LED-lamper!
Varmesentraler
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: 45%
Maksimal støtte: 2.000.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra Enovas nettsider:
Støtte til varmesentraler er for deg som ønsker å installere varmesentral basert på fornybare energikilder til bygningsoppvarming eller industrielle produksjonsformål.
Støtten gis til varmesentraler basert på flis, briketter, pellets, varmepumpe væske-vann og solfangeranlegg.
Vi gjør oppmerksom på at Enova ikke støtter teknologiene luft-luft- og/eller luft-vann varmepumper.
Konseptutredning for innovative energi- og klimaløsninger
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. mars 2022
Om tilskuddsordningen fra Enovas nettsider:
Gjør de riktige grepene i prosjektets tidligfase. Vi kan gi deg støtte til å utrede et godt beslutningsgrunnlag. Da vil dere kunne velge nyskapende energi- og klimaløsninger i bygg, områder og energisystem.
Kartleggingsstøtte til borettslag og boligsameier
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 75%
Maksimal støtte: Kr. 525.000
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra Enovas nettsider:
Gjør de riktige grepene i prosjektets tidligfase. Vi kan gi deg støtte til å utrede et godt beslutningsgrunnlag. Da vil dere kunne velge nyskapende energi- og klimaløsninger i bygg, områder og energisystem.
Velstyrt-tips: Se hvordan dere kan spare tusenvis av kroner hver måned ved å bytte til LED-lamper!
Tilskot til tilstandsvurdering
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ingen
Om tilskuddsordningen fra Husbankens nettsider:
Burettslag, sameige og liknande, med seks eller fleire bustader, kan søke om tilskot til tilstandsvurdering av eigedomen sin.
Tilskot til tilstandsvurdering kan søkast av burettslag, bustadsameiger og liknande som omfattar minst seks bustader.
Tilskotet blir ikkje gitt til eigedomar bygd etter krava i TEK 10 eller seinare.
Tilskot til heis
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. juni
Om tilskuddsordningen fra Husbankens nettsider:
Bur du i ein bustadeigedom som består av tre etasjar eller meir, utan heis? Da kan tilskot til heis vere ei løysing for å prosjektere, berekne kostnader og installere heis.
Søknadsfristen er 1. juni 2022.
Burettslag og sameiger kan ettersendte positivt vedtak frå generalforsamling. Husbanken må få dette før vi kan gje tilskot.
Eigarar av eksisterande bustadeigedomar med minst tre etasjar kan søkje om tilskot til å prosjektere og installere heis. Husbanken krev at det ligg føre eit positivt vedtak om prosjektering og/eller installering av heis frå generalforsamlinga i burettslag og sameigar. Burettslag og sameiger som ikkje har vedtak på søknadstidspunktet, kan ettersende positivt vedtak fra generalforsamling. Husbanken må få dette før vi kan gje tilskot.
Tilskudd til attraktive tettsteder
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. januar
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Er du og din organisasjon opptatt av at ditt tettsted er attraktivt å bo i, arbeide i og drive næring i? Arbeider du og dere med utvikling av levende, identitetsskapende og miljøvennlige tettsteder?
Rogaland fylkeskommune deler hvert år ut 1,6 millioner kroner til mange forskjellige prosjekter innen tettstedsutvikling. Støtten til ulike prosjekter har til nå variert fra 50 000 til 200 000 kroner. Sjekk retningslinjene under og finn ut om din organisasjon eller kommune kan søke om tilskudd til tettstedsutvikling og få hjelp til nettopp deres prosjekt.
Tilskudd til klimaomstilling
Totalt støttebeløp: Kr. 500.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. januar
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Har du prosjektideer som kan bidra til enten reduksjon av klimagasser eller tilpasning av natur og samfunn til et våtere og villere vær? Da bør du sjekke ut om prosjektet ditt kommer inn under retningslinjene til denne tilskuddsordningen. Vi heier på mer kunnskap og kompetanse, bedre formidling, innovasjon og pilotprosjekter innen klimaarbeid. I 2021 ble det satt av kr. 500 000 til fordeling, og det kan forventes et tilsvarende beløp i 2022.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder av kulturhistorisk verdi
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder post 73 skal bidra til den nasjonale målsettingen om at «branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke forekommer».
Det kan gis tilskudd til bygg og anlegg innenfor tette trehusområder av kulturhistorisk verdi, til tiltak som bidrar til at brann oppdages raskt, hindrer spredning og tilrettelegger for enkel slukking, herunder til å utarbeide brannsikringsplan.
Eiere av bygninger/anlegg innenfor bestemte tette trehusområder kan motta tilskudd. Det samme kan kommuner med bestemte tette trehusområder. Det er Riksantikvaren som definerer hvilke områder dette gjelder.
Tilskudd til fredete kulturminner og kulturmiljøer i privat eie
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Eier du en fredet bygning, et anlegg eller en bygning innenfor et fredet kulturmiljø fra perioden etter 1537, kan du få midler fra statsbudsjettet til å dekke deler av merkostnadene som følger av fredningen.
Formålet med tilskuddsordningen er å dekke hele, eller deler av den merkostnaden som skyldes vilkår satt av kulturminneforvaltningen.
Formålet med tilskuddsordningen er å bevare fredete kulturminner og kulturmiljø i privat eie og å bidra til at slike settes i stand etter antikvariske retningslinjer. Tilskuddsordningen skal sikre kulturminner og kulturmiljø sin verdi som kilde, og at forutsetninger for å gi opplevelser ivaretas, og legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.
Tilskudd til verneverdige bygg og anlegg
Totalt støttebeløp: Kr. 1.150.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskuddsordningen er ment å dekke noen av merkostnadene ved vedlikehold og istandsetting etter antikvariske prinsipp. Det skal være et tilskudd, ikke en fullfinansiering. Målet med ordningene er å bidra til å bevare bygg og anlegg av særlig kultur- og/eller arkitekturhistorisk lokal og regional verdi.
Det kan søkes om støtte til antikvarisk restaurering av verneverdige bygg av nasjonal, regional og lokal verdi som omfattes av følgende kategorier og prioritering:
- Bygninger i verneklasse A (SEFRAK- registrerte bygg evaluert til verneklasse A, og andre bygg som kan ha en nasjonal og høy regional verdi)
- Bygninger i verneklasse B (SEFRAK-registrerte bygg evaluert til verneklasse B, og andre bygg som kan ha en regional verdi)
- Bygninger som i kommunale planer er regulert til spesialområde bevaring/hensynssone.
I tillegg til bygningenes verneverdi, blir størrelsen på tilskudd vurdert når det gjelder tilstand, tidligere tilskudd, og forhold som virker generelt fordyrende ved en god sikring og antikvarisk restaurering.
Bygg regulert til bevaring/hensynssone i kommunale reguleringsplaner prioriteres innenfor kategoriene.
Strakstiltak prioriteres fremfor rene tilbakeføringstiltak.
Tilskudd til verneverdige bygg og anlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskuddsordningen er ment å dekke noen av merkostnadene ved vedlikehold og istandsetting etter antikvariske prinsipp. Det skal være et tilskudd, ikke en fullfinansiering. Målet med ordningene er å bidra til å bevare bygg og anlegg av særlig kultur- og/eller arkitekturhistorisk lokal og regional verdi.
Det kan søkes om støtte til antikvarisk restaurering av verneverdige bygg av nasjonal, regional og lokal verdi som omfattes av følgende kategorier og prioritering:
- Bygninger i verneklasse A (SEFRAK- registrerte bygg evaluert til verneklasse A, og andre bygg som kan ha en nasjonal og høy regional verdi)
- Bygninger i verneklasse B (SEFRAK-registrerte bygg evaluert til verneklasse B, og andre bygg som kan ha en regional verdi)
- Bygninger som i kommunale planer er regulert til spesialområde bevaring/hensynssone.
I tillegg til bygningenes verneverdi, blir størrelsen på tilskudd vurdert når det gjelder tilstand, tidligere tilskudd, og forhold som virker generelt fordyrende ved en god sikring og antikvarisk restaurering.
Bygg regulert til bevaring/hensynssone i kommunale reguleringsplaner prioriteres innenfor kategoriene.
Strakstiltak prioriteres fremfor rene tilbakeføringstiltak.
Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal bidra til at flest mulig kan drive med både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. De viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6 – 12 år) og ungdom (13 – 19 år).
Det er mulig å søke tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpent for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser.
Det gis tilskudd til følgende typer anlegg:
- Ordinære anlegg (organisert idrett og fysisk aktivitet)
- Nærmiljøanlegg (egenorganisert fysisk aktivitet)
Tilskot til kulturminne på verdsarvlista – Bryggen
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Dette er ei tilskotsordning for sikring og istandsetjing av verdsarvstaden Bryggen i Bergen. Målet er å ruste opp Bryggen til eit nivå som er i samsvar med den høge statusen til kulturminnet, slik at ein kan halde fram skjøtselen med vanleg vedlikehald.
Du sender søknaden din til Vestland fylkeskommune anten på e-post til post@vlfk.no eller som brev til Vestland fylkeskommune, postboks 7900, 5020 Bergen.
Tilskot til tekniske og industrielle kulturminne
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Målet med tilskotsordninga er å ta vare på vesentlege delar av den tekniske og industrielle historia i Vestland og å auke kunnskapen om denne delen av historia vår.
Formålet med tilskotsordninga er å sette i stand og halde ved like tekniske og industrielle kulturminne for å gje kunnskap, oppleving, bruk og verdiskaping.
Tekniske og industrielle kulturminne er spor etter industriell kultur som har historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitskapleg verdi. Tekniske og industrielle kulturminne er mellom anna samferdsle og industrielle anlegg med bygningar og produksjonsliner med maskineri, transport og øvrig infrastruktur samt den sosiale delen av industrihistoria med bustader, religiøse byggverk, skular og rekreasjon- og grøntanlegg.
Tilskot til brannsikring av tette trehusmiljø med kulturhistorisk verdi
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Brann er ein stor trussel for tette trehusmiljø. Tilskotsordninga skal bidra til den nasjonale målsetjinga om at uerstattelege nasjonale kulturverdiar ikkje skal gå tapt i brann. Søknadsfristen er 1. november.
Brannutsette, tette trehusområde med kulturhistorisk verdi er ein type verneverdige kulturmiljø vi finn spreidd over heile landet. I Vestland er det definert 30 tette trehusområde som har rett til å søkje tilskot til brannsikring.
Oversikt over trehusområda i Vestland som har rett til å søkje tilskot til brannsikring.
Tilskot til freda kulturminne og kulturmiljø i privat eige
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Dette er ei tilskotsordning for private eigarar og forvaltarar av freda kulturminne og kulturmiljø frå etter 1537.
Formålet med tilskotsordninga er å bevare freda kulturminne og kulturmiljø i privat eige, og å bidra til at slike vert sett i stand etter antikvariske retningslinjer. Tilskotsordninga skal sikre kulturminna og kulturmiljøa sin verdi som kjelde og at føresetnadene for å gi opplevingar vert ivaretekne. Ordninga skal også leggje til rette for berekraftig verdiskaping og bruk.
Tilskot til verna kulturminne
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 8. februar
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskotsordninga tek sikte på å gje tilskot til istandsetting av verneverdige kulturminne prioritert av kommunane, regulert til bevaring/omsynssone, vern eller vurdert av fylkeskommunen til å ha høg regional verdi. Søknadsfristen er 8. februar.
Det overordna målet er å sikre kulturminneressursane i regionen som vitskapeleg kjeldemateriale og grunnlag for nolevande og framtidige generasjonars oppleving, sjølvforståing, trivsel og verksemd. Føremålet med tilskotsordninga er å minimalisera tapet av verneverdige kulturminne, gjennom å støtte kommunar som tek ansvar for å identifisere, verdsetje og forvalte verneverdige kulturminne i tråd med nasjonale og regionale mål. Ordninga skal stimulere til auka innsats på kulturminnefeltet og styrke vern av prioriterte kulturminne av lokal og regional verdi.
Økonomisk støtte til trafikktryggingstiltak
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. juni
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Alle lag/organisasjonar som på frivillig og ideell basis arbeider med trafikktrygging.
Det kan til dømes vere:
• Frivillige organisasjonar og lag, burettslag, velforeiningar, idrettslag, ungdomslag og bygdelag.
• Skoler, FAU og barnehagar.
Brannsikring av tette trehusområde
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskot kan bli gitt til bygg og anlegg innanfor definerte tette trehusområde av kulturhistorisk verdi i Riksantikvaren si oversikt. Oversikta finn du nedst på sida. For eksempel kan kommunar og eigarar av bygningar og anlegg som er omtalt i oversikta søke om tilskot.
Freda kulturminne i privat eige
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder av kulturhistorisk verdi
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til fredete kulturminner og kulturmiljøer i privat eie
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til istandsetting av freda bygninger og anlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til verdensarv
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskuddsposten skal medvirke til at skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av kulturmiljø følger beste praksis og benyttes som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling.
Søknader sendes til postmottak@innlandetfylke.no
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner skal bidra til å sikre at vesentlige deler av Norges tekniske og industrielle historie bevares.
Som en del av dette arbeidet inngår ivaretakelsen av håndverkerkompetansen som er bygd opp ved de 15 prioriterte anleggene som inngikk i Riksantikvarens bevaringsprogram frem til 2020.
Tilskudd til strakstiltak/sikringstiltak på fredete bygninger og anlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskudd til forundersøkelse av fredete bygninger og anlegg
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Eiere av fredete bygninger og anlegg kan søke om tilskudd til en vurdering av bygningens tekniske tilstand og behov.
Forundersøkelsen kan legges ved søknader om tilskudd gjennom ulike ordninger. Rapporten gir også en god forberedelse til selve arbeidet med istandsetting.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskuddsordningen gjelder områder i Gjøvik, Kongsvinger og Lillehammer som har tette trehusområder. Søknadsfrist 1. november 2021.
Formålet med tilskuddsordningen er å hindre brann og spredning av brann i tett trehusbebyggelse og dermed unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier.
Formålet er i tillegg å skape lokalt engasjement, oppfordre til brannsikring og sikre at tiltak gjennomføres med hensyn til bygningens verneverdier.
Spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Kr. 300.000
Søknadsfrist: Ikke oppgfitt
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Fredede privateide bygg og kulturmiljø
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Formålet med tilskuddsordningen er å bevare fredete kulturminner og kulturmiljø i privat eie og å bidra til at slike settes i stand etter antikvariske retningslinjer. Tilskuddsordningen skal sikre kulturminner og kulturmiljø sin verdi som kilde, og at forutsetninger for å gi opplevelser ivaretas, og legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.
Tekniske og industrielle kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Verneverdige kulturminner som ikke er fredet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Kulturarv arbeider med nye retningslinjer for denne tilskuddsordningen. Vi forventer at disse vil være klart i løpet av mars 2022, og at det vil bli endringer av innholdet i retningslinjene og ny søknadsfrist. Informasjon om de nye retningslinjene og ny søknadsfrist legges ut her så snart dette er ferdig.
Brannsikring av tette trehusmiljø
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til brannsikring av bestemte tette trehusmiljøer.
Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Alle søknader skjer elektronisk via nettsiden anleggsregisteret.no
Der finner du alt du trenger å vite om søknadsprosessen inkludert bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
Tilskudd til freda bygninger i privat eie
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Private eiere og forvaltere av bygninger, anlegg, kulturmiljø og landskap som er fredet, automatisk fredet, midlertidig fredet eller der fredningssak er under behandling kan motta tilskudd. I særlige tilfeller kan Riksantikvaren og regionalforvaltningen foreta egne satsninger med forankring i nasjonale strategiske satsninger. På bakgrunn av dette kan en mindre andel av tilskudd fra posten gå til kulturminner som ikke er fredet.
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Eier du et teknisk og industrielt kulturminne? Her kan du søke om tilskudd til sikring, istandsetting, vedlikehold, tilstandsregistrering og annet for 2022
Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur og har historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Tekniske og industrielle kulturminner omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, samferdsel og øvrig infrastruktur. Den sosiale delen av industrihistorien med boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjon- og grøntanlegg er viktig.
Vi ønsker å bevare vesentlige deler av fylkets tekniske og industrielle historie, som grunnlag for forskning, formidling, opplevelse, bruk og mulig ny bruk. Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner bidrar til dette.
Tilskudd til verdensarv
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Er du eier eller forvalter av steder som står på Unescos verdensarvliste, som Røros bergstad og Circumferensen i Trøndelag? Her kan du søke om midler til sikring, istandsetting, skjøtsel, overvåking og andre nødvendige tiltak for kulturminner, kulturmiljøer og landskap i verdensarvområdet
Unescos verdensarvkonvensjon har som mål å verne kultur- og naturarv som har framstående universell verdi. Verdensarvområdene utgjør en felles arv på tvers av landegrensene, og som statspart til verdensarvkonvensjonen er Norge forpliktet til å verne og bevare verdensarvområdene, og til å formidle verdensarv ved hjelp av utdanningsprogrammer og informasjon.
Tilskuddsordningen skal bidra til at verdensarvområdene utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturminneforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. De framstående universelle verdiene skal sikres og ivaretas. Områdene skal forvaltes i tråd med forpliktelsene i Unescos verdensarvkonvensjon, politikkdokumentene og retningslinjene for gjennomføring av konvensjonen. Tilskuddsposten skal medvirke til at skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av kulturmiljø følger beste praksis og benyttes som ressurser i en bærekraftig samfunnsutvikling.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Eier du bygg eller anlegg innenfor et tett trehusområde med kulturhistorisk verdi? Har din kommune et definert tett trehusområde med kulturhistorisk verdi? Her kan du søke om tilskudd til brannsikring for 2022
Brann har alltid vært en trussel mot tett trehusbebyggelse. Trusselen er ikke borte, selv om antallet bybranner har gått ned som konsekvens av moderne teknologi og brannvern. Brannutsatte, tette trehusområder med kulturhistorisk verdi er en type verneverdige kulturmiljø vi finner spredt over hele landet.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusområder skal bidra til den nasjonale målsettingen om at «branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke forekommer». For de tette trehusområdene er målsettingen at alle områdene skal ha en brannsikringsplan, og at alle tiltakene i planen skal være gjennomført. Planene skal evalueres/rulleres jevnlig. Hovedansvaret for brannsikring er et kommunalt ansvar, både administrativt og økonomisk.
Holdningsskapende trafikksikkerhetstiltak
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 100%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. februar og 1. september
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NFTU) ønsker å stimulere til økt engasjement rundt trafikksikkerhet og støtter derfor opp om tiltak som bidrar til å bedre holdninger i trafikken.
Alle kan søke om tilskudd til tiltak som bidrar til å fremme gode holdninger i trafikken. Vi kan for eksempel få søknader fra kommuner, lag, foreninger, skoler, skolenes foreldreutvalg, eldreråd, ungdomsråd og enkeltpersoner.
Spillemidler til anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Det kan søkes om spillemidler til idrettsanlegg, friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg.
Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet.
Alle søknader skjer elektronisk via nettsiden Anleggsregisteret.no. På nettsider finner man all informasjon om søknadsprosessen.
Tilskudd til fredete bygg og anlegg i privat eie
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Eier du en fredet bygning eller et anlegg, eller en bygning innenfor et fredet kulturmiljø som er fra etter 1537 kan du søke om tilskudd til istandsetting av bygget ditt.
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Private, kommunale og fylkeskommunale eiere og forvaltere av tekniske og industrielle kulturminner kan søke tilskudd. Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur, som kan være av historisk, tekonologisk, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi.
Tilskudd til brannsikring av tette trehusmiljø
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
For å kvalifisere til å søke tilskudd må et område være definert som tette trehusmiljø av kulturhistorisk verdi, dette er det Riksantikvaren som definerer. Eiere av bygg og anlegg innenfor disse områdene kan motta tilskudd, det samme kan kommuner med definerte områder.
Tilskudd til verdensarv
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Fylkeskommuner, kommuner, museer, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner kan motta tilskudd dersom tiltakene er knyttet til områdene som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. I Nordland gjelder dette for Vegaøyan verdensarv og buffersonen.
Redningsplanken
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Kr. 30.000
Søknadsfrist: 15. januar
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Redningsplanken er en tilskuddsordning til verneverdige bygninger og anlegg i Troms og Finnmark. Ordningen er ment som en førstehjelp til å hindre ytterligere forfall i påvente av at det søkes tilskudd fra andre instanser, eller til hastetiltak med stor effekt før mer omfattende restaurering.
Tilskudd til restaurering av fredete bygg i privat eie
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 50%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Troms og Finnmark fylkeskommune kan fordele midler til formålet via kap. 1429 post 71 på statsbudsjettet.
Tilskuddsordningen skal sikre kildeverdien til kulturminner og kulturmiljøer, at forutsetninger for å gi opplevelser ivaretas, samt legge til rette for bærekraftig verdiskaping og bruk.
Tilskudd til verdensarv
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tilskuddet kan gis til prosjekter og tiltak som er knyttet til områdene i Norge som er innskrevet på Unescos verdensarvliste, med tilhørende buffersoner.
Tilskuddsordningen skal bidra til å oppfylle Norges forpliktelser etter UNESCOs verdensarvkonvensjon av 1972, samt medvirke til at verdensarvområdene utvikles som fyrtårn for den beste praksisen innen natur- og kulturmiljøforvaltning når det gjelder tilstand, forvaltning og formell beskyttelse.
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Tekniske og industrielle kulturminner er spor etter industriell kultur som er av historisk, teknologisk, sosial, arkitektonisk eller vitenskapelig verdi. Tekniske og industrielle kulturminner omfatter bygninger og produksjonslinjer med maskineri, samferdsel og øvrig infrastruktur, samt den sosiale delen av industrihistorien med boliger, religiøse byggverk, skoler, rekreasjon- og grøntanlegg.
Energiforbedring i boliger
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ingen
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Spar strøm, penger og miljø ved å gjennomføre smarte energibesparende tiltak i huset ditt! Vi ønsker å gjøre det lettere for deg som boligeier å ta miljøvennlige valg, og gir støtte til flere enøktiltak. Tilskuddsordningen gjelder kun for boliger med 1- 4 boenheter.
Du kan søke hele året.
Kartleggingstilskudd for utslippsfri anleggsplass
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 80%
Maksimal støtte: Kr. 100.000
Søknadsfrist: Ingen
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
I dag brukes det stort sett bare fossile energikilder på byggeplassene i Oslo. Det ønsker vi å gjøre noe med. Nå kan du få støtte fra Oslo kommune til å kartlegge hvordan din byggeplass kan bli utslippsfri.
Støtten dekker 80 prosent av kostnadene for dette kartleggingsarbeidet, begrenset oppad til 100 000 kroner.
Søknadsfristen er løpende.
Ladeinfrastruktur til borettslag og sameier
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 20%
Maksimal støtte: Kr. 5000 per ladepunkt
Søknadsfrist: Ingen
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Mangler borettslaget eller sameiet ditt lademuligheter for elbil? Husk at dere kan søke om støtte til å oppgradere eller etablere ladeinfrastruktur slik at det blir enklere å lade hjemme.
Søknadsfristen er løpende.
Støytilskudd
Totalt støttebeløp: Kr. 500.000
Støtteprosent: Inntil 75%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Det er satt av 500 000 kroner til ordningen i 2022.
Gjennomsnittlige utendørs støynivåer, Lp,A,24 h (dB), legges til grunn for tilskuddets størrelse.
Tilgjengelighetstiltak i tilknytning til boliger
Totalt støttebeløp: Kr. 7.200.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Sameier og borettslag kan søke tilskudd som bidrar til å bedre tilgjengeligheten i fellesarealer, for å lette hverdag for eldre og personer med funksjonsnedsettelser.
Solcelletilskuddet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 30%
Maksimal støtte: Kr. 1.000.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Med solceller på taket kan du produsere din egen fornybare energi, og få inntil 1 million kroner i støtte fra Oslo kommune. Vi ønsker å legge til rette for at borettslag, sameier og yrkesbygg tar vare på solstrålene på taket. Gjennom tilskuddsordningen kan dere få tilskudd til rådgivning, kjøp og installasjon av solceller.
Søknadsfristen er løpende.
Sykkelparkering i borettslag og sameier
Totalt støttebeløp: Kr. 2.000.000
Støtteprosent: Inntil 20%
Maksimal støtte: Kr. 100.000
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Sykkelen din fortjener å stå tørt og trygt hjemme. Dersom borettslaget eller sameiet ditt mangler en trygg parkering for sykler, kan dere få støtte til å bygge en sikker sykkelparkering. Eksempler på sykkelparkeringer som kan få tilskudd:
Nytt sykkelskur i skjermet bakgård
Bygging av sykkelparkering i garasje
Du kan søke hele året. Vi har to millioner kroner å fordele, og behandler søknader fortløpende til pengene er fordelt.
Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. januar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Du kan søke om tilskudd til bygging og/eller rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer.
Du kan også søke om tilskudd til kjøp og/eller innredning av eksisterende anlegg.
Borettslag og velforeninger kan søke støtte til nærmiljøanlegg.
Tilskudd til istandsetting av kulturminner i Oslo
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Byantikvaren gir både statlige tilskudd til kulturminner fredet etter kulturminneloven og kommunale tilskudd til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og anlegg.
Bomiljøtilskudd fra Groruddalssatsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 6.000.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær,for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil aktuell bydel sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.
Det er 6 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Bomiljøtilskudd fra Groruddalssatsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 6.000.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær,for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil aktuell bydel sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.
Det er 6 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Frivillighetsmidler i Bydel Alna
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Alna ønsker å legge til rette for frivillig innsats og deltakelse blant bydelens innbyggere. Tilskuddet skal stimulere til et mangfold av aktiviteter og en nyskapende frivillig sektor.
Tilskudd til aktiviteter for bedre psykisk helse i Bydel Alna
Totalt støttebeløp: Kr. 250.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. november
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Tilskuddsordningen har som mål å styrke og utløse frivillig innsats rettet mot psykisk helse og mobilisere lokalsamfunnet og frivilligheten i satsingen. Det er satt av 250 000 kroner. Aktivitetene gjennomføres innen 1. september 2022.
Bomiljøtilskudd fra Groruddalssatsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 6.000.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær,for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil aktuell bydel sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.
Det er 6 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Grønne midler i Bydel Bjerke
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Inntil 100%
Maksimal støtte: Kr. 40.000
Søknadsfrist: 31. mars
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Grønne midler skal bidra til mer miljøvennlige og bærekraftige nærmiljø i Bydel Bjerke.
Nabolagsmidler i Bydel Bjerke
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Løpende
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Nabolagsmidler skal støtte små tiltak i Linderud og Veitvet delbydeler som kan stimulere til godt nabolag og bidra til å styrke det sosiale livet i nærmiljøet.
Grønne midler i Bydel Frogner
Totalt støttebeløp: Kr. 250.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: Ikke oppgitt
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Frogner utlyser 250 000 kroner til grønne midler i 2022. Midlene skal stimulere til økt miljøengasjement i bydelen ved å støtte grønne tiltak og aktiviteter.
Bomiljøtilskudd – Områdeløft Grønland og Tøyen
Totalt støttebeløp: Kr. 4.500.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. mars
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær, for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil Bydel Gamle Oslo sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Gamle Oslo.
Det er 4,5 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Grønne midler i Bydel Gamle Oslo
Totalt støttebeløp: Kr. 1.000.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 7. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Gamle Oslo ønsker å stimulere til at lokale krefter tar initiativ og ansvar for å gjennomføre grønne aktiviteter og eller prosjekter i bydelen.
Med grønne prosjekter mener vi:
Prosjekter som bidrar til at befolkningen kan ta miljøriktige valg
Prosjekter som bidrar til å endre praksis og å fremme alternativer til handlinger, atferd og/eller problemstillinger som per i dag ikke er bærekraftige.
Prosjekter som bidrar til å øke engasjementet til omstilling av samfunnet i en mer bærekraftig og grønn retning.
Bomiljøtilskudd fra Groruddalssatsingen
Totalt støttebeløp: Kr. 6.000.000
Støtteprosent: Inntil 70%
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Formålet med bomiljøtilskuddet er å bidra til attraktive og inkluderende bomiljøer som fremmer kontakt mellom mennesker. Tiltaket skal bidra til trivsel, sosial samhandling, kompetanseheving og/eller trygghet i lokale bo- og nærmiljø.
Tilskuddet kan brukes til både fysiske og sosiale tiltak som for eksempel lekeplasser, opprusting av møteplasser på fellesareal, informasjons- og kompetansehevende tiltak og sosiale arrangementer. Tilskuddet kan også brukes til planting av trær,for eksempel i form av etablering av frukthager, jf. Oslo kommunes mål om planting av 100 000 nye trær innen 2030.
Ved behov for prioritering av søknader, vil aktuell bydel sammen med Byrådsavdeling for byutvikling vurdere hvor behovet er størst. Utover dette vil vi prioritere tiltak som mange får glede og nytte av. Det anses som positivt om prosjektet er tilgjengelig også for personer utenfor eget bomiljø.
Bomiljøtilskuddsordningen forvaltes av Byrådsavdeling for byutvikling i samarbeid med Bydel Alna, Bydel Bjerke, Bydel Grorud og Bydel Stovner.
Det er 6 millioner kroner til fordeling innenfor bomiljøtilskuddsordningen i 2022.
Kultur- og frivillighetsmidler i Bydel Grorud
Totalt støttebeløp: Kr. 500.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 10. april
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydelen deler ut 500 000 kroner i kultur- og frivillighetsmidler til lag, organisasjoner og institusjoner i Bydel Grorud.
Grønne midler i Bydel Grünerløkka
Totalt støttebeløp: Kr. 500.000
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 14. februar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Bydel Grünerløkka ønsker å støtte tiltak og aktiviteter som bidrar til en grønnere og mer bærekraftig bydel. Grønne midler skal også stimulere til økt miljøengasjement og frivillighet i bydelen. Tilskuddet er på 500 000 kroner.
Frivillighetsmidler i Bydel Nordre Aker
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 15. januar
Om tilskuddsordningen fra kommunens nettsider:
Frivillighetsmidlene skal stimulere til et bedre nærmiljø i Bydel Nordre Aker gjennom frivillig innsats og bærekraftig utvikling.
Bygningar og anlegg i verdsarvområdet
Totalt støttebeløp: Ikke oppgitt
Støtteprosent: Ikke oppgitt
Maksimal støtte: Ikke oppgitt
Søknadsfrist: 1. november
Om tilskuddsordningen fra fylkeskommunens nettsider:
Borettslaget Tormodsgate 6
- Ligger sentralt i Trondheim
- Består av 16 boenheter
- Oppført i 1964
- Fikk Velstyrtplanen 8. juni 2021
Borettslaget Tormodsgate 6
I Trondheim sentrum ligger Borettslaget Tormodsgate 6. Med sine 16 enheter huser de både unge og gamle, enslige og familier med lang fartstid i borettslaget. At beboermassen er stabil har gitt kontinuitet i styrearbeidet og dagens styreleder var medlem av styret i noen år før han tok på seg ledervervet.
– Selv om jeg er en ung mann satt jeg en del år i styret før jeg tok over som styreleder i juni i år, forteller Stig Langlo Brøndbo. – I disse årene har jeg prøvd å lære meg så mye som mulig om styrearbeid i boligselskap og hvordan vi best jobber for å sikre verdiene som vi eier og forvalter.
Har du opplevd at dere har hatt kontroll på vedlikeholdsbehovene i perioden din i styret?
– Tja, jeg tror ikke jeg kan svare verken ja eller nei på det spørsmålet. Vedlikehold har vært gjort litt etter behov, men vi har aldri hatt noen definert plan. Ingen av oss som sitter i styret har byggfaglig bakgrunn og selv om vi prøver å holde både bygg og anlegg i god stand, er det vanskelig når vi ikke vet hva vi skal se etter.
Behov for ekstern kompetanse
Denne utfordringen er noe Stig og resten av styret i Tormodsgt 6 deler med svært mange andre boligselskap rundt omkring i Norge. Om du ikke vet hva du skal se etter, hvordan skal du da kunne vite nok om tilstanden i bygninger og anlegg i borettslag eller sameiet?
– Alle kan bestille befaringer fra fagfolk innen for eksempel elektro eller rør, men vår erfaring er at det er mange områder utover de mest åpenbare som vi ikke engang tenker på. Avløpsrør er et eksempel på noe du vil skal fungere, men ikke tenker på i hverdagen. Vi hadde behov for å få en oversikt over vedlikeholdsbehovene hos oss nå og de nærmeste årene. For å få denne oversikten visste vi at vi måtte benytte oss av ekstern kompetanse.
Hvorfor falt valget på Velstyrtplanen når dere skulle hente inn hjelp utenfra?
– Da vi hørte om Velstyrtplanen og så at det var gratis, var det nesten sånn at vi trodde dette var for godt til å være sant. Vi er et lite borettslag og har ikke økonomi til å leie inn eksperter for å lage tilstandsrapporter. Vi valgte derfor å benytte oss av tilbudet fra Velstyrt og har ikke angret på det.
Har Velstyrtplanen gitt dere hjelp i styrearbeidet?
– Ja, så absolutt. Vi har nylig vedtatt ny femårsplan for vedlikehold i borettslaget og Velstyrtplanen var det absolutt viktigste underlaget og verktøyet vi hadde underveis. Selv om Velstyrtplanen er gratis, inneholder den mye viktig informasjon som gir oss et langt bedre grunnlag for å planlegge vedlikeholdet enn vi hadde før vi fikk den. Velstyrtplanen inneholder faglige råd og pristilbud som gjør det enkelt for oss å ta stilling til hva vi skal utføre av tiltak til hvilken tid.
Væringskleven 1 AS
- Ligger i Oslo
- Består av 9 boenheter
- Oppført i 1935
- Fikk Velstyrtplanen 24. juni 2021
Væringskleven 1 AS
Litt øst for sentrum i Oslo ligger Væringskleven 1 AS. Boligselskapet, som er at av svært få som fremdeles er organisert som aksjeselskap, inneholder 9 små leiligheter. Det at de fleste av leilighetene er på mindre enn 40 m2 gjør at de fleste enhetene ikke huser mer enn en eller to personer:
– Det er stort sett enslige eller par uten barn som bor her, forteller styreleder Isak Omar Sowe. – De fleste bor her 2-3 år før de opplever endringer i livssituasjonen som gjør at de trenger mer plass.
Med hyppig utskifting av hvem som bor i Væringskleiva 1, som adressen er, må det være en utfordring å holde styr på vedlikeholdsbehovet?
– Ja, og det var noe jeg ville ta tak i da jeg ble styreleder i 2018, fortsetter Sowe. – Da jeg tok over fikk jeg overlevert en eske med kvitteringer og tilbud på utførelse av tiltak. Det var ingen vedlikeholdsplan eller styringsdokument og det gjorde at jeg måtte bruke mye tid på å sette meg inn i tilstanden i bygningen og anleggene vi eier.
Løse tråder
Styrer i sameier og borettslag består i all hovedsak av mennesker som eier leiligheter i boligselskapet. Byggfaglig kompetanse er ikke et krav og er noe mange boligselskap mangler.
– Jeg er kokk og har ingen bakgrunn som gjør meg i stand til å vite hva slags tilstand bygninger og anlegg er i, istemmer Sowe. – Jeg tok på meg vervet som styreleder for å kunne være med på å påvirke utviklingen i selskapet som leiligheten vi eier er en del av. For å kunne gjøre dette måtte jeg innhente informasjon jeg ikke er i stand til å skaffe frem selv. Jeg søkte på nett og fant Velstyrtplanen, som så ut til å være et produkt som var perfekt for mine og Væringskleven 1`s behov.
Stod prosessen underveis og det ferdige produktet i stil med forventningene du hadde da dere bestile Velstyrtplanen?
– Ja, så absolutt. Hele prosessen gikk kjapt og relativt smertefritt. Var det noe jeg lurte på var det bare å henvende meg til kontaktpersonen min i Velstyrt og så fikk jeg svar på spørsmålet kort tid etterpå.
Velstyrt sier at Velstyrtplanen er gratis og ikke koster noe. Stemmer dette med de erfaringene dere har gjort?
– Ja, vi har ikke betalt noe og heller ikke opplevd noe press på å bruke Velstyrt sine samarbeidspartnere. Det vi trengte var en oversikt over hvilke vedlikeholdsbehov vi hadde i Væringskleven 1, når tiltakene burde utføres og hva de ville koste. Dette fikk vi gjennom Velstyrtplanen som vi nå bruker som underlag når vi planlegger hvilke tiltak vi skal gjennomføre fremover.
Vil du anbefale andre boligselskap å bestille Velstyrtplanen?
Ja, definitivt. Jeg vil spesielt anbefale Velstyrtplanen for styreledere og -medlemmer som er i samme situasjon som jeg var da jeg tok over ved at det ikke fantes vedlikeholdsplan eller styringsdokument som jeg kunne sette meg inn i.
Øvre Ljan Boligsameie IV
- Ligger i Oslo
- Består av 49 boenheter
- Oppført i 1950
- Fikk Velstyrtplanen 3. juni 2021
Øvre Ljan Boligsameie IV
På Midtåsen i Oslo, i det som tidligere var en del av Aker kommune, ligger Øvre Ljan Boligsameie IV. Avtalen om oppføring av blokkene ble signert i 1947 og i 1950 var de klare for innflytting. At sameiet har vært et hjem for mange mennesker er tydelig når vi ser på hvor mange mennesker som har tilbragt hele sine voksne liv her.
– Sameiet har alltid bestått av vanlige mennesker med solid tilhørighet til området, forklarer András Szolnoki. – Flere av våre eldste naboer som hadde bodd her så og si hele livet er dessverre gått bort de siste årene. Da er det fint å se at barn eller barnebarn som kjenner både blokkene og området har overtatt leilighetene.
Szolnoki tok over som styreleder i 2018 da den daværende styrelederen gikk av. Som styreleder hadde András ambisjoner om å starte et vedlikeholdsprosjekt og innså fort at det var behov for ekstern kompetanse:
– Vi er et middels stort sameie som består av flere blokker, forteller András. – Med så mange mennesker i ulike livssituasjoner og tilsvarende ulike ønsker og behov, vil det alltid være uenighet om hva som skal prioriteres i sameiet. Da er det greit å hente inn ekstern kompetanse og få objektive innspill fra fagfolk.
Tilstandsrapport + Velstyrtplanen
Noe av det første András gjorde som styreleder var å engasjere et eksternt selskap for å lage en tilstandsrapport. Denne ble brukt som utgangspunkt for vedlikeholdsarbeidet i sameiet frem til de et par årene senere valgte å bestille Velstyrtplanen. Hva var grunnen til at styret følte at de trengte Velstyrtplanen i tillegg til en tilstandsrapport?
– Vi startet med å engasjere et firma som hadde lang erfaring fra store byggeprosjekter. De lagde en tilstandsrapport som fungerte fint for oss. Etter en del år ønsket en del av beboerne å få lagd en ny tilstandsrapport, da de ville se om det har oppstått nye byggmessige utfordringer siden siste rapport ble skrevet. Da et av styremedlemmene våre kom over Velstyrtplanen og tok dette opp i styret, var vi enige om at dette var noe vi kunne bruke for å dekke våre behov.
Har Velstyrtplanen stått til forvetningene?
– Ja, og spesielt siden den fyller ut tilstandsrapporten på en bra måte. Begge rapportene peker på mange av de samme problemstillingene, men Velstyrtplanen er mer spesifikt innrettet mot oss som sameie. Når den i tillegg er gratis og inneholder uforpliktende pristilbud på tiltak som anbefales både i tilstandsrapporten og Velstyrtplanen har vi allerede hatt stor nytte av den.
Fremdrift
Fremdriftslinjene er satt opp etter hvor langt dere er kommet i prosessen. Prostensatsen følger denne skalaen:
12% – Avklart behov
25% – Bestilt befaring
37% – Gjennomført befaring
50% – Mottatt pristilbud
62% – Akseptert pristilbud
75% – Avtalt dato for oppstart
87% – Arbeid iverksatt
100% – Tiltak utført
Noen av tiltakene ble priset etter den innledende befaringen. Andre tiltak kan ikke prises før spesialister har vært på befaring. I tilfeller som dette får dere et prisoverslag å forholde dere til i forkant. Endelig pris får dere etter at befaring er gjennomført.
Dere kan bestille befaring og/eller gjennomføring av tiltak trykke på linkene til venstre på denne siden. Dere kan bestille befaring både på anbefalte tiltak og andre tiltak dere vurderer å gjennomføre i boligselskapet.
Når dere bestiller tiltak får dere en e-post fra oss med informasjon om pris, varighet og dato for gjennomførelse. Bestillingen er ikke bindene før dere har svart bekreftende på denne e-posten.
Miljøkartlegging
Når det skal gjennomføres et større prosjekt knyttet til vedlikehold, rehabilitering eller om-/utbygging, er det et lovpålagt krav om at bygget miljøkartlegges i forkant.
Det er styret i boligselskapet som er ansvarlig for at miljøkartlegging blir gjennomført før andre større tiltak iverksettes. Å ikke gjøre dette er ikke bare i strid med loven, men kan også føre til store ekstrakostnader.
Miljøkartlegging skal gjøres i forkant av arbeid som utføres på areal over 100 kvadratmeter og/eller som genererer mer enn 10 tonn avfall. Når styret vedtar å gjennomføre tiltak der arbeidet kan overskride disse grensene, er det viktig at den utførende parten vurderer behovet for miljøkartlegging før oppstart.
Du kan lese mer om asbest- og miljøkartlegging HER.
Pristilbud brannstiger
Kr. 89.890 + mva
Pristilbud komfyrvakter
Kr. 117.850 + mva
Pristilbud kontroll av slokkemidler
Kr. 19.000 + mva
Tilbudenes gyldighet
90 dager fra tilbudsdato
Bergnet varighet på arbeidet
fire uker
Arbeidet anbefales utført innen
1. januar 2022
Brannsikringstiltak
For å sørge for at brannsikkerheten i Velstyrtveien 1 er tilfredsstillende anbefaler vi disse tiltakene:
- Etablering av alternativ rømningsvei
- Komfyrvakter
- Jevnlig kontroll av slokkemidler
Etablering av alternativ rømingsvei
Beboerne i Velstyrtveien 1s øverste etasjer har i dag ingen alternativ rømningsvei. Ved brann kan det fort bli lenge å vente på brannvesenets stigebil dersom bygget står i full fyr og trappehuset er fullt av røyk. Vi anbefaler derfor styret å prioritere å opprette en alternativ rømningsvei for å etterkomme krav til brannsikkerhet.
Komfyrvakter
Statistikken viser at en klar majoritet av boligbrannene i Norge starter på kjøkkenet. Komforvakter forhindrer at uoppmerksomhet utvikler seg til større branner og er i dag en del av kravet for nye bygg. Vi anbefaler at komfyrvakter installeres i samtlige av byggets 40 boenheter.
Jevnlig kontroll av slokkemidler
Kontroll av slokkemidler er, som vi nevnte under befaring, lovpålagt for alle borettslag og sameier. Slokkemateriell i bolig har minstekrav om kontroll hvert 5 år. Av erfaring vet vi imidlertid at slokkere i private hjem svært sjelden får den jevnlige egenkontrollen de skal ha. En håndslokker som ikke vedlikeholdes kan risikere å være defekt når man trenger å bruke den, noe som kan få katastrofale følger. Dette gjelder særlig for pulverslokkere, som skal ristes og snus en gang i kvartalet. Derfor velger mange styrer også å gjennomføre årlig kontroll av slokkerne i boenhetene.
Du kan lese mer om styrets ansvar for brannsikkerhet HER.
Rør
Etter befaring i Velstyrtveien 1 anser vi disse tiltakene som nødvendig å utføre i nær fremtid:
- Utbedre avløpsrør ved å en «rør-i-rør»-løsning
- Lekkasjesikring av varmtvannsberedere
Ubedring av avløpsrør
Avløpsrørene i Velstyrtveien er av typen «glødde» kobberrør og har en beregnet brukstid brukstid på 30 år. Rørene er i dag over 40 år gamle og har behov for oppgradering. Å bytte rørene er en mulighet, men dette blir svært dyrt og er en omfattende jobb. Vi anbefaler derfor at dere går for en «rør-i-rør»-løsning. Dette innebærer at det blir lagt en «strømpe» inne i det eksisterende røret. Vi har god erfaring med bruk av denne type løsninger, som både er langt billigere enn å bytte ut rørene og gjør at dere kan vente med å bytte ut rørene i 10-15 år om ikke noe uforutsett skulle skje.
Vannrørene er av bedre kvalitet og her kan dere vente noen år med å foreta dere noe. Vi anbefaler allikevel styret å holde øye med rørene og hente inn pristilbud på en «rør-i-rør»-løsning også her.
Lekkasjesikring av varmtvannsberedere
Varmtvannsberederne er plassert i rom uten sluk og uten lekkasjesikring. Dette kan medføre store vannskader. Ved å installere vannstoppere vil dere kunne forhindre at lekkasjer går fra å være små og ubehagelige til å være store og svært kostbare.
Varmtvannsberedere er i utgangspunktet hver beboers ansvar. Vi anbefaler allikevel at styret tar denne kostnaden siden det ikke hjelper med vannstopper i en leilighet om naboen over ikke har det. Ved samlet bestilling vil prisen bli lavere og dere vil også få mulighet til lavere forsikringspremier hos de fleste forsikringsselskap.
Kr. 14.900 + mva
Tilbudets gyldighet
90 dager fra tilbudsdato
Bergnet varighet på arbeidet
Mindre enn en uke
Arbeidet anbefales utført innen
1.januar 2022
Elektrisk anlegg
Under befaringen i Velstyrtveien 1 gikk vi over det elektriske anlegget i og rundt bygningene. Vi oppdaget ingen umiddelbare feil eller svakheter, men kan ikke gi en full vurdering av anlegget før vi har gjennomført en internkontroll av det.
Borettslag og sameier er definert som selskaper og faller derfor inn under Lov om internkontroll. Dette innebærer at det er styrets ansvar å sørge for at det elektriske anlegget sjekkes med jevnlige mellomrom for å sørge for at det ikke oppstår feil.
Internkontroll av elektriske installasjoner er en tjeneste vi anbefaler blir gjennomført annethvert år. Det er en forholdsvis enkel og rimelig oppgave som både sørger for at dere kjenner tilstanden på anlegget og unngår at potensielt farlige situasjoner oppstår i el-anlegget.
Typiske forvaltnings- og driftsoppgaver for styret
- Vedlikehold
- Rydding og sikring av eiendom og fellesarealer
- Forvaltning av fellesmidler
- Innkreving av fellesutgifter
- Betaling av regninger
- Forsikringer
- Føring av regnskap
- Innkalling til og gjennomføring av generalforsamling/sameiermøte
- Håndtering av leverandører og driftsavtaler
- Forpliktelser opp mot og kontakt med offentlige myndigheter
Ved manglende oppfølging av styrets oppgaver eller om oppgavene gjennomføres på en klanderverdig måte, kan styreleder og de enkelte medlemmene holdes ansvarlig for økonomisk tap for andels- eller sameiere.
Personlig ansvar som styremedlem
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Som styreleder eller styremedlem i et borettslag eller eierseksjonssameie, er du ansvarlig sammen med resten av styret for forvaltningen og driften av borettslaget eller sameiet.
Etter borettslagsloven § 8–8 skal styret styre forvalte borettslaget «i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlinga». Etter eierseksjonsloven § 57 skal styret «sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet».
Styrets oppgaver omfatter alle beslutninger som ikke ved lov eller vedtekter er lagt til andre organer som generalforsamlingen/sameiemøtet, jf. borettslagsloven § 8–8 annet punktum og eierseksjonsloven § 58.
Vedlikehold, forvaltning og forsikring
Typiske forvaltnings- og driftsoppgaver vil være vedlikehold, rydding og sikring av eiendommen/fellesarealer, forvaltning av fellesmidler, innkreving av fellesutgifter, betaling av regninger, forsikring, føring av regnskap, innkalling til og gjennomføring av generalforsamling/sameiermøte, håndtering av leverandører og driftsavtaler som kabel-tv, skadedyr og vaktmestertjenester, og forpliktelser opp mot og kontakt med offentlige myndigheter opp mot blant annet avfall, brannsikring mv.
Styret skal sette opp planer og budsjetter, holde seg orientert om borettslagets/sameiets økonomiske stilling og ha kontroll over virksomhet, regnskap og formuesforvaltning.
Dersom du som styremedlem ikke gjennomfører de oppgaver styret er satt til å gjøre i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet/generalforsamlingen, eller oppgavene gjennomføres på en klanderverdig måte som er til skade for hele eller deler av borettslagets/sameiets medlemmer, vil styreleder og de enkelte styremedlemmene, kunne bli personlig ansvarlig for økonomisk tap som andelseierne eller sameierne lider.
Ansvar overfor egne medlemmer vil typisk kunne skje dersom enkelte sameiere/andelseiere har blitt forfordelt økonomisk på en ulovlig måte gjennom styrevedtak, eller dersom sameiet/borettslaget har pådratt seg økte utgifter/erstatningsplikt som følge av styrets handlinger eller unnlatelser – eksempelvis ikke ryddet taket for is. Styret kan også bli direkte ansvarlig for økonomisk tap som tredjemenn lider som følge av styrets beslutninger eller unnlatelser, slik som ansvar overfor leverandører eller offentlige myndigheter.
Nødvendig vedlikehold
- Styrer i sameier og borettslag har en plikt til å sørge for vedlikehold av alt av bygninger og anlegg som ikke faller inn under den enkelte seksjonseieres eller andelseiers vedlikeholdsplikt.
- Tiltak som regnes som nødvendige og/eller akutte skal vedtas av styret alene. I tilfeller som dette kan ikke styret vente på generalforsamlinger eller årsmøter for å få støtte for tiltakene der. Dårlig økonomi er ikke en gyldig grunn for styret til å la være å overholde vedlikeholdsplikten.
- Tiltak som ikke anses som nødvendige og/eller akutte kan styret utsette til behandling på generalforsamlinger eller årsmøter.
Styrets ansvar for nødvendig vedlikehold
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Vedlikeholdsplikten omfatter alt som ikke faller inn under den enkelte seksjonseiers eller andelseiers vedlikeholdsplikt. Vedlikeholdsplikten inkluder utbedring av skader, reperasjon og utskifting og nødvendig vedlikehold for å forhindre skader og slitasje som skaper ulemper for eierne.
Når det gjelder vinduer og ytterdører er reglene ulike i sameier og borettslag. Borettslagsloven $ 5–12 punkt 3 sier at vindu og ytterdører ikke er andelseierens ansvar, men borettslagets. Eierseksjonsloven $ 32–2 sier at for sameier gjelder det motsatte, at dette er seksjonseierens ansvar. I begge tilfeller kan dette endres i vedtekene til borettslaget eller sameiet.
Vi skiller mellom tre ulike kategorier når det kommer til vedlikehold:
1: Tiltak som MÅ gjennomføres
2: Tiltak som BØR gjennomføres
3: Tiltak som KAN gjennomføres
Det er ikke alltid lett å vite hva som faller inn under disse tre kategoriene. Få styrer besitter nok kompetanse på bygg og anlegg til at de kan finne ut av dette selv. Måten de fleste sameier og borettslag løser dette på er ved å hyre inn ekstern fagkompetanse. Disse tjenestene tilbys av både boligbyggelag og uavhengige eksperter som for eksempel rådgivende ingeniører og takstmenn. Disse tjenestene koster en god del penger og arbeidet munner ofte ut i en tilstandsrapport som kommer med faglige anbefalinger om hvilke tiltak som må, bør og kan gjennomføres.
Et alternativ til å leie inn eksperter gjennom for eksempel et boligbyggelag, er ved å bestille Velstyrtplanen, som er Norges første og eneste veldikeholdsplan for sameier og borettslag som er gratis. Velstyrtplanen er laget nettopp for å gi sameier og borettslag en oversikt over hvilke tiltak som må, kan og bør gjennomføres, hva disse vil koste og hvordan tiltakene kan finansieres.
Brannsikkerhet
- Eier og bruker av byggverk er ansvarlig for både å forebygge og begrense følgene av brann.
- Styret i et sameie eller borettslag er ansvarlig for brannsikring i fellesarealer.
- Siden styret representerer seksjonseiere vil det i realiteten ha ansvaret for brannsikring også i de enkelte seksjonene.
- Styret har plikt til å sette seg inn i og følge opp sentrale og lokale brannforskrifter og -bestemmelser.
- Om ikke styret følger opp ansvaret sitt, kan det bli erstatningspliktig ved brann.
Styrets ansvar for brannsikkerhet
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Brann i bygninger og anlegg er noe av det verste som kan skje og medfører stor fare for tap av verdier og ikke minst personskader. I et sameie eller borettslag er det styrets ansvar å sørge for at brannsikkerheten er ivaretatt, også i leilighetene.
I Brannvernloven står det at eier og bruker av byggverk er ansvarlig for å forbygge og begrense følgene av brann. I et sameie eller borettslag er det opplagt at ansvaret for brannsikring i fellesarealer faller på styret. Men, siden styret representerer seksjonseierne og forplikter dem i saker som gjelder felles rettigheter og plikter, følger det at styret i realiteten også har plikt til å sørge for at også de enkelte seksjonene er brannsikret.
Helse, miljø og sikkerhet
Brann- og andre sikkerhetsbestemmelser faller inn under regler for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Styret i et boligselskap er gjennom forskrift pålagt å utføre HMS-arbeid. Noen er svært opptatt av og dyktige på dette, men for mange begrenser HMS-arbeid seg til å gå til innkjøp av en perm som blir stående ubrukt i en hylle hos den som en gang i tiden var styreleder.
Styret i et boligselskap vil ofte ha større rom for å gjøre feil enn styret i et aksjeselskap siden styret i et boligselskap i de aller fleste tilfeller består av privatpersoner og ikke profesjonelle styremedlemmer. Når det gjelder brannsikkerhet vil dette ikke gjelde og styret vil faktisk ha et utvidet ansvar for å sette seg inn i og følge opp alle sentrale og lokale forskrifter og bestemmelser. Det finnes flere eksempler fra saker hvor eiere av bygninger av domstolene er blitt dømt til å betale erstatning ved skader og dødsfall som følge av manglende brannsikring.
Ekstern kompetanse
Om styret i boligselskapet ikke kan dokumentere gjennom et velfungerende HMS-system at brannsikkerheten er ivaretatt, må fagfolk involveres. Det finnes mange firmaer som er gode på brannsikkerhet og som tilbyr installasjon, oppgradering og vedlikehold av brannsikringsanlegg. En del av disse firmaene tilbyr også serviceavtaler der de med jevne mellomrom sjekker at anlegget fungerer. De sørger for at defekt utstyr blir erstattet og at gammelt og/eller utdatert utstyr blir oppgradert.
Byggherren er den som har ansvaret for «å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeide».
Når er styret bygherre?
Når det vedtas byggearbeid i et sameie eller borettslag.
Hvilke ansvar gir det å være byggherre?
Byggherren skal sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt.
Kan styret overdra byggherreansvaret til andre?
Nei, men det er mulig å leie inn ekstern kompetanse for å være byggherrenes representant under arbeidet.
Styrets ansvar som byggherre
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Borettslag og sameier består av bygninger og anlegg som trenger vedlikehold. Etter hvert som årene går blir det gjerne utført vedlikeholdsarbeid og i en del tilfeller også om- og utbygging for å skape mer plass eller modernisere bygningsmassen. Det er styret eller generalforsamlingen som vedtar disse utbygningene og når vedtakene er gjort, pådrar styret seg ansvar som byggherre.
Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) er laget for «å verne arbeidstakerne mot farer ved at det tas hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser i forbindelse med planlegging, prosjektering og utførelse av bygge- eller anleggsarbeider.» Det er byggherrens ansvar å sørge for at forskriften blir fulgt. $ 4b definerer byggherre som «enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid».
Styret som byggherre
Ut fra byggherreforskriften kan vi altså lese at styret i et boligselskap er å regne som byggherre når det vedtas byggearbeid i et sameie eller borettslag. Som byggherre er det deres plikt å sørge for at bestemmelsene i forskriften blir gjennomført, jf. $ 3. Forskriften gjelder ikke for privatpersoner og det presiseres at vedlikeholdet må være av bygge- eller anleggsmessig karakter for å falle inn under forskriften.
Arbeidstilsynet har offentliggjort kommentarer til byggherreforskriften der de klargjør hva som faller inn under forskriften. For at et arbeid skal falle inn under byggeherreforskriften må det være noe annet enn alminnelig drifts- og vedlikeholdsarbeid og ha bygge- eller anleggsmessig karakter.
Som ofte er tilfellet med lover og regler er det vanskelig å si nøyaktig hvilke typer arbeid som faller inn under en forskrift. Det vi kan si er at arbeid av et visst omfang knyttet til vedlikehold, om- og utbygging og renovering som utføres av bedrifter som driver med bygge- og anleggsarbeid omfattes. Dette betyr at vanlig rengjøring av bygninger ikke vil falle inn under byggherreforskriften, mens renovering av fasaden vil gjøre det.
- Asbest ble brukt i de fleste bygg oppført før 1985.
- Gjentatt eksponering for asbest kan føre til lungekreft, lungehinnekreft og asbestose.
- Når et større byggeprosjekt skal gjennomføres, skal bygget miljøkartlegges i forkant.
- Styret i borettslaget eller sameiet er ansvarlig for at kartleggingen blir gjennomført.
Asbest- og miljøkartlegging
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Asbest ble brukt i de fleste bygg frem til det ble forbudt på midten av 80-tallet. Selv om det har vært forbud mot bruk av asbest i mange tiår, finnes det fremdeles asbest i svært mange bygg og innstallasjoner i Norge i dag.
Forbudet mot asbest har gjort at altfor mange tror at asbest er et problem vi har løst og det er derfor lite fokus på farene ved det. Selv om asbest ikke har vært brukt annet enn ved feiltakelser i nye bygg på flere tiår, er det store mengder asbest i bygg oppført før 1985. Sameier og borettslag oppført før dette er ikke noe unntak og asbest utgjør en potensiell helsefare for beboerne.
Krav til miljøkartlegging
Om dere som sameie eller borettslag skal gjennomføre et større prosjekt knyttet til vedlikehold, rehabilitering eller om-/utbygging, er det lovpålagt krav om at bygget miljøkartlegges i forkant. Dette er en jobb som krever spesialisert fagkunnskap og er ikke noe dere kan gjøre selv. Det er styret i boligselskapet som er ansvarlig for at kartleggingen blir utført. Å ikke gjøre dette er ikke bare i strid med loven, men kan også føre til store ekstrakostnader. Vi har mange eksempler på vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeid som er blitt mye dyrere enn planlagt fordi miljøkartlegging ikke var gjennomført. Under arbeidet har da asbestfibre blitt frigjort og forurenset store deler av byggene. Arbeidet må da stanses og alle områder som er forurenset må saneres.
- Statlige foretak som Enova og Husbanken
- Stiftelser som UNI og Norsk Kulturarv
- Fylkeskommuner
- Kommuner
- Boligbyggelag
Tilskuddsordninger for sameier og borettslag
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Vedlikehold og oppgradering av bygg og anlegg koster ofte mye penger. Heldigvis finnes det en rekke tilskuddsordninger som kan være med på å senke kostnadene for sameier og borettslag. Her finner du en oversikt over hvilke tilskuddsordninger sameier og borettslag kan søke på.
Hvordan fungerer tilskuddsordninger?
De fleste tilskuddsordninger gir boligselskap muligheten til å få dekket deler av investeringskostnaden knyttet til et tiltak. Hvilke tiltak dette gjelder varierer ut fra hva myndighetene anser som formålstjenlig. I dag finnes det tilskuddsordninger for blant annet varmesentraler, installasjon av elbil-ladere og tiltak knyttet til kulturminnevern.
Som eksempel på hvordan tilskuddsordninger fungerer, kan vi bruke Enova sin tilskuddsordning for varmesentraler. Enova dekker inntil 45% av investeringskostnaden for søknader de innvilger, opp til to millioner kroner. Om dere vedtar å installere en varmesentral til kr. 3.500.000 kan dere få tilskudd på 45% av dette, kr. 1.575.000.
Hvem tilbyr støtteordninger?
Det finnes flere aktører som per i dag tilbyr tilskuddsordninger for sameier og borettslag:
- Staten
- Fylkeskommuner
- Kommuner
- Stiftelser
- Boligbyggelag
- Vedlikehold
- Rydding og sikring av eiendommen/fellesarealer
- Forvaltning av fellesmidler
- Innkreving av fellesutgifter
- betaling av regninger
- Forsikring
- Føring av regnskap
- Innkalling til og gjennomføring av generalforsamling/sameiermøte
- Håndtering av leverandører og driftsavtaler
- Forpliktelser opp mot og kontakt med offentlige myndigheter
Ved manglende oppfølging av styrets oppgaver eller om oppgavene gjennomføres på en klanderverdig måte, kan styreleder og de enkelte medlemmene holdes ansvarlig for økonomisk tap for andels- eller sameiere.
Personlig ansvar som styremedlem
Dette er et utdrag fra en artikkel fra Velstyrt.no. Du kan lese hele artikkelen HER (siden åpnes i ny fane).
Som styreleder eller styremedlem i et borettslag eller eierseksjonssameie, er du ansvarlig sammen med resten av styret for forvaltningen og driften av borettslaget eller sameiet.
Etter borettslagsloven § 8–8 skal styret styre forvalte borettslaget «i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i generalforsamlinga». Etter eierseksjonsloven § 57 skal styret «sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet».
Styrets oppgaver omfatter alle beslutninger som ikke ved lov eller vedtekter er lagt til andre organer som generalforsamlingen/sameiemøtet, jf. borettslagsloven § 8–8 annet punktum og eierseksjonsloven § 58.
Vedlikehold, forvaltning og forsikring
Typiske forvaltnings- og driftsoppgaver vil være vedlikehold, rydding og sikring av eiendommen/fellesarealer, forvaltning av fellesmidler, innkreving av fellesutgifter, betaling av regninger, forsikring, føring av regnskap, innkalling til og gjennomføring av generalforsamling/sameiermøte, håndtering av leverandører og driftsavtaler som kabel-tv, skadedyr og vaktmestertjenester, og forpliktelser opp mot og kontakt med offentlige myndigheter opp mot blant annet avfall, brannsikring mv.
Styret skal sette opp planer og budsjetter, holde seg orientert om borettslagets/sameiets økonomiske stilling og ha kontroll over virksomhet, regnskap og formuesforvaltning.
Dersom du som styremedlem ikke gjennomfører de oppgaver styret er satt til å gjøre i samsvar med lov, vedtekter og beslutninger på årsmøtet/generalforsamlingen, eller oppgavene gjennomføres på en klanderverdig måte som er til skade for hele eller deler av borettslagets/sameiets medlemmer, vil styreleder og de enkelte styremedlemmene, kunne bli personlig ansvarlig for økonomisk tap som andelseierne eller sameierne lider.
Ansvar overfor egne medlemmer vil typisk kunne skje dersom enkelte sameiere/andelseiere har blitt forfordelt økonomisk på en ulovlig måte gjennom styrevedtak, eller dersom sameiet/borettslaget har pådratt seg økte utgifter/erstatningsplikt som følge av styrets handlinger eller unnlatelser – eksempelvis ikke ryddet taket for is. Styret kan også bli direkte ansvarlig for økonomisk tap som tredjemenn lider som følge av styrets beslutninger eller unnlatelser, slik som ansvar overfor leverandører eller offentlige myndigheter.
Full rapport er ikke tilgjengelig i demoversjonen.
Er ditt sameie eller borettslag interessert i Velstyrtplanen? Fyll ut skjemaet nedenfor så kontakter vi deg i løpet av kort tid.
Er ditt sameie eller borettslag interessert i Velstyrtplanen? Fyll ut skjemaet nedenfor så kontakter vi deg i løpet av kort tid.
Fyll ut skjemaet nedenfor for å bestille befaring på de tiltakene dere har behov for. Når bestillingen er sendt kontakter vi deg i løpet av kort tid med informasjon om hvem som kommer på befaring til hvilken tid.
Fyll ut skjemaet nedenfor for å bestille gjennomføring av anbefalte tiltak. Når bestillingen er sendt kontakter vi deg i løpet av kort tid med informasjon om pris , varighet og tid for utførelse.
Ingvild Myhr
Partneransvarlig, Velstyrtplanen
Tlf: 458 68 678